SamletestDen beste billig-ruteren (2022)

God wifi til en tusenlapp: Vi tester Wi-Fi 6-rutere

Oppdatert 28.04 med Xiaomi Mi Router AX3200.

Mesh-nettverk har nærmest stjålet all oppmerksomhet i rutermarkedet de siste årene, og kan være fantastisk om du har en stor bolig og trenger dekningen. Men om du bor i en leilighet eller annen litt mindre bolig, vil sannsynligvis en god enkeltruter gi deg en bedre opplevelse.

Vi ba produsentene om å levere oss det beste de hadde å by på for inntil 1200 kroner, og fikk i hovedsak produkter som har relativt identiske spesifikasjoner.

Alle støtter den nye standarden Wi-Fi 6, alle er såkalte tobåndsrutere med ett 5 GHz- og ett 2,4 GHz-bånd og med ett unntak kommer de med fire ethernet-porter i tillegg til porten du bruker for å koble ruteren til modemet ditt.

Maks 1200 kroner

Det spesifikasjonsmessige unntaket i testen er ruteren fra TP-Link, som skilter med et par egenskaper som ingen av de andre har - først og fremst at den er en firestrøms-ruter i stedet for en tostrøms, og ikke minst at den støtter 160 MHz kanalbredde på 5 GHz - som er dobbelt så mye som de øvrige.

Det gjør at den i teorien har en langt høyere maksbåndbredde enn alle de andre - til tross for at prisen er omtrent midt i feltet i testen. Huawei hadde ikke sin AX3-ruter tilgjengelig for test, så den kjøpte vi inn på egen hånd. Også den er en firestrømsruter, men som vi skal se litt lenger ned har ikke nødvendigvis de teoretiske hastighetene så veldig mye å si for den faktiske ytelsen.

Dette er produktene vi har testet:

Slik har vi testet

Vi har testet ruterne i en leilighet på cirka 110 kvadratmeter, som har internett-inntaket helt i den ene enden og en ganske tykk murvegg som går omtrent midt gjennom leiligheten. Badet er vanligvis en signalmessig utfordring her, og det krever ikke minst et godt signal å få en god opplevelse på trappa utenfor bygget.

Vi tester også om det er mulig å få et signal en etasje opp i oppgangen, men det var ingen av ruterne i testen som klarte å levere et godt nok signal til å kjøre ytelsestesten vår - selv om det i noen tilfeller var mulig å laste nettsider.

Vi har målt ytelsen både på 5 GHz og 2,4 GHz, i tillegg til at vi har vurdert hvor enkelt det er å sette opp og administrere ruterne, hvilke funksjoner de har og til sist hvilke porter de har. Prisen er naturligvis også tatt med i vurderingen, men ruterne i denne testen er i skrivende stund såpass like i pris at dette ikke teller så mye.

Unntaket er ruteren fra Huawei, som er betydelig billigere enn resten.

Til å måle ytelsen bruker vi programmet Tamosoft Throughput Test. Ruteren er koblet til en PC som fungerer som server via ethernet, og så flytter vi en trådløs klient, i dette tilfellet en flunkende ny MacBook Pro 14 (2021), rundt til fastsatte målepunkter i leiligheten og kjører målinger.

Vi måler minst tre ganger per punkt (i ett minutt per gang), og tallene du ser i tabellen under er gjennomsnittet av målingene. Om noen av målingene avviker veldig fra resten kan det hende vi velger å kjøre en ekstra måling eller to.

PS: Wifi-brikken i MacBook-maskinen vi bruker støtter kun to samtidige strømmer og maksimalt 80 MHz kanalbredde på 5 GHz, så for TP-Link-ruteren har vi også kjørt målinger med en annen maskin - uten at det hadde noen særlig innvirkning på resultatene. Det er derfor målingene fra MacBook-maskinen vi viser under.

En liten forklaring til de ulike punktene, som du også kan se på plantegningen over:

• Spisestue: Halvannen meter unna ruteren, med fri sikt.
• Vaskerom: Cirka åtte meter fra ruteren, delvis gjennom en 20 cm tykk murvegg
• Sov 1: Cirka syv meter fra ruteren, gjennom en gipsvegg
• Sov 2: Cirka 15 meter fra ruteren, gjennom to gipsvegger
• Bad: 12–13 meter fra ruteren, gjennom en 20 cm tykk murvegg og en peis/pipe
• Ute: 17–18 meter fra ruteren, gjennom tre murvegger

Som vi ser er TP-Link-ruteren et lite hestehode foran resten, så dens teoretiske fordel viser seg også i praksis - selv om ruterne fra Asus og Netgear også henger godt med. At den leverer nesten 80 megabit/sek selv på trappa utenfor leiligheten er imponerende, og resultatene fra Tp-Link er konstant helt oppe i toppen på alle målepunkter.

Over 700 megabit inne på vaskerommet er også solid, all den tid signalet delvis må forsere en tykk murvegg på vei inn dit. Huawei-ruteren henger bak helt fra starten, så der er det tydelig at de teoretiske spesifikasjonene ikke alltid viser seg i praksis. Huawei-ruteren leverer likevel et helt ålreit signal så lenge den ikke må gjennom så mange vegger og hindringer, men dekningen holder ikke til å kunne kjøre Tamosoft ute på trappa - som den eneste av ruterne i testen.

Ruterne fra Asus, Netgear og Xiaomi er stort sett jevnbyrdige, selv om Asus-ruteren leverer et hakket bedre signal inne på badet. Linksys-ruteren er et lite hakk bak dem igjen, men jevnt over godt foran Huawei.

På 2,4 GHz er bildet litt annerledes. Her stiller i utgangspunktet alle ruterne minus Xiaomi likt om vi ser på spesifikasjonene, og det skiller også mindre i praksis. Huawei-ruteren henger bedre med enn den gjorde på 5 GHz, og overraskende nok klarer ikke TP-Link-ruteren å levere et signal som duger til å kjøre Tamosoft-testen på badet - til tross for gjentatte forsøk og at Ookla Speedtest gir 16–17 Mbit/sek. Surfing var også mer eller mindre problemfritt, så antageligvis må vi sette dette på kontoen for at Tamosoft er ganske kresen på signal.

Også Huawei sliter med å kjøre testen på badet, og krever gjentatte forsøk - til tross for at resultatet til slutt ble ganske ålreit. Flere av ruterne er også i stand til å laste nettsider ute på trappa, men ingen klarer å levere et signal godt nok til å kjøre båndbreddetesten. Det er nok også et tegn på at opplevelsen ikke ville vært spesielt god i lengden.

På 2,4 GHz skiller faktisk Xiaomi-ruteren seg ut i positiv retning ved at den er den eneste som leverer et signal godt nok til å kjøre båndbreddetesten vår både utenfor leiligheten og faktisk også i etasjen over. Her er både surfing, Netflix og Youtube problemfritt, selv om du neppe hadde klart å kjøre en 4K-strøm uten noe hakking.

Best i test: TP-Link Archer AX72

Rå kraft er gjerne en vinneroppskrift når det gjelder trådløst nett, og vi måtte nesten gni over brillene en ekstra gang da vi så hva TP-Link leverte i denne testen. AX72 har nemlig spesifikasjoner som kan minne om mye dyrere rutere enn dette, og det vises også i våre ytelsestester. Det er rett og slett ingen av de øvrige som kommer i nærheten av hva denne kan pumpe ut av signaler.

Du ser det delvis også på designet. AX72 har hele seks utvendige antenner, så den er den ruteren i testen som har det mest «edderkoppaktige» designet. Den er også noe større enn de øvrige, så om du er bekymra for om ruteren vil gli inn i interiøret er kanskje ikke denne den vi ville anbefalt først. Når det er sagt, så er det ingen av ruterne i testen som har noe annet enn det vi ville kalt tradisjonelt ruterdesign, så da kan det hende du burde ha gått for en mesh-løsning uten synlige antenner.

AX72 banker de andre når vi beveger oss helt ut i periferien av dekningssonen, altså ute på trappa utenfor leiligheten. Her er det ingen som kommer i nærheten, og TP-Link-ruteren har også større toppfart under optimale forhold. 800 megabit både opp og ned skal man ikke kimse av, og selv to soverom unna ruteren gjenstår over 650 megabit. 2,4 GHz-ytelsen er ikke like imponerende, men det må sies at AX72 sammen med Xiaomi er de eneste av ruterne som leverer et signal som vi ville kalt funksjonelt en trapp opp ute i oppgangen, til tross for at det ikke vises i grafen. Det gjelder forsåvidt også på 5 GHz.

Oppsettet gjøres gjennom TP-Links Tether-app, og er svært enkelt og kjapt unnagjort. TP-Link skal også ha skryt for at du ikke må logge inn på noen konto hos dem for å gjennomføre oppsettet, slik enkelte av de andre krever. Irriterende er det dog at TP-Link gjemmer unna noen av de potensielt viktigste funksjonene, som foreldrekontroll, trafikkprioritering (QoS) og sikkerhet, i et premium-abonnement (HomeShield Pro) til 69 kroner i måneden eller 629 kroner i året.

Ellers ligger de fleste avanserte funksjoner i TP-Links nettportal, som VPN for tilgang utenfra, portvideresending og muligheten til å sette opp et mesh-nettverk med en kompatibel rekkeviddeforlenger. OneMesh-funksjonen er ikke like fleksibel som for eksempel hos Asus, hvor de aller fleste rutere støtter AIMesh og kan brukes til å lage et mesh-nettverk ved hjelp av to eller flere rutere, men den er i alle fall der.

Fire ethernet-porter utover WAN-porten som kobles til modemet er som de øvrige i testen. Ingen av dem har noen raskere port enn 1 gigabit/sek, som kanskje er litt synd med tanke på at ruteren støtter såpass heftig ytelse, men til denne prisen er det naturligvis ikke spesielt overraskende. Det betyr riktignok at eneste måte å utnytte den trådløse ytelsen her er hvis du har en lynrask USB-disk eller annen nettverkslagringsenhet.

Alt i alt er det lite å utsette på Archer AX72 utover at foreldrekontroll og sikkerhetsfunksjoner er gjemt bak et abonnement. Ytelsesmessig er dette absolutt den heftigste ruteren du får til denne prisen per dags dato, og de øvrige store merkene blir rett og slett satt litt i skammekroken. Et utmerket kjøp.

Rimelig og god: Asus RT-AX56U

Av ruterne med litt mer «normale» spesifikasjoner er det ruteren fra Asus som trekker det lengste strået. At den koster noe mindre enn de øvrige (minus Huawei) teller naturligvis heller ikke negativt.

Vi regner med at de aller fleste vil benytte Smart Connect-funksjonen som slår sammen 5 GHz- og 2,4 GHz-båndene til ett felles nettverk, slik at den litt middelmådige 2,4 GHz-dekningen ikke vil merkes så godt i praksis. På 5 GHz er nemlig Asus den som kommer nærmest TP-Link, og Asus har også et par små ess i ermet.

Det ene er at du slipper å tegne abonnement og betale ekstra for eksempelvis å få muligheten til å sette grenser for barnas enheter, og Asus har attpåtil en meget god foreldrekontroll med forhåndsdefinerte profiler etter alderen på barnet eller barna. Du velger alder, legger inn navn og hvilke enheter som hører til den du vil sette restriksjoner for. Så kan du velge tidsperioder nettet skal være stengt og hvilke innholdskategorier som skal blokkeres. Forbilledlig og altså uten tillegg i prisen.

Det samme er både QoS-innstillingene og ikke minst sikkerhetsfunksjonen AIProtection som skal beskytte deg mot angrep og inntrengere. Den er attpåtil levert av Trend Micro, som også leverer funksjonene i TP-Links HomeCare-abonnement.

Et annet lite ess i ermet er - som vi også har fremhevet tidligere - Asus’ AIMesh-funksjon. Det betyr at du kan bruke flere Asus-rutere (listen over rutere med støtte er lang) i et mesh-system hvor ruterne jobber trådløst sammen for å gi deg dekning over større områder. AIMesh-systemet har gjerne også bedre ytelse enn «penere» dedikerte mesh-systemer uten eksterne antenner.

Med andre ord: Har du en eldre Asus-ruter med AIMesh-støtte kan du sette inn en AX56U som ny hovedruter og gjøre den gamle til mesh-satellitt. To USB-porter er også generøst, og AX56U er også den eneste i testen som har en USB 3.1-port.

Det må sies at Asus’ appløsning kanskje ikke er like enkel og brukervennlig som enkelte av konkurrentene. Det skyldes nok delvis at Asus har dyttet inn det aller meste av funksjonalitet i appen, mens flere av konkurrentene henviser deg til nettportalen sin for å endre på avanserte innstillinger, men designet er også noe mer komplisert og de norske oversettelsene er ikke alltid like treffsikre.

Likevel: Et godt og høytytende alternativ til TP-Link, som både er billigere i innkjøp og ikke krever deg for noe abonnement for å få alle funksjoner.

Et lite ytelseskupp til prisen: Xiaomi Mi Router AX3200

Xiaomi-ruteren i testen koster bare 599 kroner, men den lave prisen betyr ikke at ikke ytelsen er storveies. Maksytelsen er helt der oppe med testvinneren fra TP-Link, i alle fall om vi ser bort fra at ikke Xiaomien støtter 160 MHz kanalbredde. Den holder også godt følge på dekning og hastighet når vi beveger oss vekk fra ruterplasseringen, selv om Asus og TP-Link er hakket hvassere lengst unna ruteren.

Xiaomien evner heller ikke å levere noe funksjonelt 5 GHz-signal i oppgangen, men den tar igjen ved å være den eneste ruteren i testen som klarer å kjøre båndbreddetesten både ute og i oppgangen. Hastighetene her er naturligvis ikke de absolutt største, men signalet er fullt funksjonelt og lar oss se både Netflix, Youtube og surfe uten problemer. Bravo! Sånn sett kan man kanskje også argumentere for at Xiaomi-ruteren hadde fortjent en enda høyere plassering i testen.

Oppsettet er omtrent så simpelt som du får det, med en «splashscreen» som spretter opp så fort du kobler til ruterens standard-nett og ber deg sette opp nettverksnavn, passord og eventuelt administratorpassord. Deretter administrerer du herligheten fra Mi Home-appen til Xiaomi, som også er enkel og grei å ha med å gjøre.

Uheldigvis er den kanskje litt tynn på funksjonalitet sammenliknet med en del av konkurrentene. Du får eksempelvis ingen form for foreldrekontroll, kun muligheten til å sette forhåndsdefinerte tidspunkter hvor hele det trådløse nettet skal skrus av for alle enheter. Sikkerhetssystemet er også ganske grunnleggende, hvor du eksempelvis kan velge at det kun er hvitelistede enheter som får lov til å koble seg til.

En enkel prioriteringsmulighet (QoS) ligger innebygd, og lar deg for eksempel velge at den tilgjengelige båndbredden i størst mulig grad skal tilfalle videostrømming eller nettsurfing. Vi liker også funksjonen som scanner etter wifi-kanalene med minst trengsel i omgivelsene dine, og Xiaomi lar deg også koble sammen flere av ruterne sine i et mesh-system, så det er enkelt å utvide om du etter hvert skulle trenge mer dekning.

Du får ingen USB-port, og Xiaomi-ruteren er sammen med Huawei de eneste som «bare» har tre ethernet-porter i tillegg til porten som går til modemet. Vi går heller ikke inn på eventuelle sikkerhetstrusler ved å ha en ruter fra en kinesisk produsent - det vet du best selv om du er komfortabel med.

Ytelsesmessig er det nemlig lite å utsette på Xiaomis Mi-ruter. Og til denne prisen er det kanskje godt nok.

God, men uten å utmerke seg: Netgear RAX10

Netgears rimeligste Wi-Fi 6-ruter gjør et litt dårlig inntrykk fra start. Den krever nemlig at du lager og/eller logger inn på en Netgear-konto for i det hele tatt å la deg fullføre oppsettsprosessen. Det burde ikke være nødvendig. Utover det er prosessen rimelig beint frem.

Ellers gjør RAX10 i praksis veldig lite galt. Den yter stort sett på nivå med Asus, som betyr at den er litt bak testvinneren - og spesielt når vi beveger oss litt lenger ut i dekningsområdet. Oppe i oppgangen klarer ikke RAX10 levere et 5 GHz-signal som vi klarer å koble til i det hele tatt. På 2,4 GHz får vi såvidt koblet til, men det er knapt brukbart til noe som helst.

Netgear gjør også som TP-Link og krever abonnement for å gi deg sikkerhetsfunksjoner i ruteren, foreldrekontroll og liknende. Det er like irriterende her, men RAX10 har ingen funksjoner eller ytelsesovertak som kan kompensere. Den mangler attpåtil USB-porten du får hos flere av de andre, så her er det ingen mulighet for eksempel for å koble til nettverkslagring.

Netgear har heller ingen dedikert mesh-funksjon utover at du kan koble til en rekkeviddeforlenger fra samme merke. Netgears Nighthawk-app er pen og enkel i bruk, og du får tilgang til mer avanserte innstillinger i Netgears nettportal. Alt i alt er RAX10 en finfin ruter, men konkurrentene leverer minst like godt og tar seg mindre betalt.

Netgear er nok bedre på litt mer påkostede bokser enn akkurat denne.

Middelmådig: Linksys MR7350

Vi så det allerede fra de første målingene: Linksys MR7350 holder ikke helt følge med de beste konkurrentene - i alle fall ikke på 5 GHz. Både TP-Link, Asus og Netgear yter jevnt over bedre, og det gjelder spesielt når det blir noen vegger mellom ruteren og klienten.

Som du kanskje har sett fra spesifikasjonsoversikten over er det heller ikke mye annet som skiller seg ut ved MR7350. Den har fire ethernet-porter, en USB 3.0-port og dimensjoner og design omtrent som de øvrige. Noen innebygget sikkerhetsfunksjoner har Linksys ikke, men du får i det minste tilgang til foreldrekontroll uten at du må betale for et abonnement.

Foreldrekontrollen er imidlertid rimelig grunnleggende, uten anledning til å sette opp brukerprofiler eller sette inn spesifikke innholdsfiltre. Vil du blokkere en nettside, må du legge den inn manuelt.

Oppsettet er svært enkelt og Linksys-appen er pen og brukervennlig. Men vil du sette opp nettverket ditt med separate nettverksnavn for 2,4 og 5 GHz må du faktisk inn i grensesnittet på nett, og selv der ligger det begravet dypt inne i menyene. Linksys har nok gjort det sånn for å gjøre det enklest mulig å koble flere rutere sammen til et mesh-nettverk, noe MR-ruterne til Linksys støtter.

Linksys MR7350 er i det hele tatt en helt ålreit ruter, men den holder rett og slett ikke helt følge med konkurrentene her, og har heller ingen veldig tydelig funksjon eller egenskap som gjør at vi ville valgt den over TP-Link, Asus eller Netgear.

Rimelig, men svak: Huawei AX3 QC

Huaweis Wi-Fi 6-ruter må sies å være godt innenfor prisgrensa vår, siden den i skrivende stund bare koster 649 kroner. På papiret skal den også være rimelig kraftig, siden den støtter fire samtidige strømmer og inntil 2400 Mbit/sek på 5 GHz. I praksis er imidlertid ytelsen ganske langt fra dette.

Helt fra start er AX3 bak konkurrentene, og den er også den eneste som ikke klarer å levere et fungerende 5 GHz-signal ute på trappa utenfor leiligheten. Vi sliter også med å gjennomføre testen på 5 GHz på badet med denne, til tross for at testen til slutt leverer et akseptabelt resultat.

Litt uvant er det også at det spretter opp en oppsetts-skjerm så fort du kobler til ruterens nettverk på mobilen, men oppsettet er likevel svært fort unnagjort. Deretter kan du administrere nettverket fra Huaweis AI Life-app eller via nett-grensesnittet. Det fungerer i hovedsak godt, men det må sies at noen av oversettelsene også her er litt uklare.

Foreldrekontroll er inkludert, men den må sies å være svært grunnleggende og inneholder i praksis bare muligheten til å stenge internett for enheter i visse tidsperioder. Du får ikke sette opp profiler, og det finnes ingen liste over filtrerte nettsider du enkelt kan velge.

Ruteren er kompakt og har ganske pent design i hvitt, prisen er lav og det fungerer godt så lenge du ikke har større arealer å dekke. Men vi hadde nok lagt på et par hundrelapper til og valgt ruterne fra Asus eller TP-Link.